Tannbehandling hest

Da Ingrid var nyutdannet ønsket hun å starte som allmenn hesteveterinær. Den vanlige vaksine og gammeldags tannrasp var utgangspunktet. Hun husket på et foredrag av Ellen Schmedling, og ønsket å lære mer om tenner. Det var dessverre ikke stort man lærte på veterinærstudiet og turen gikk derfor til Ellen for noen dager der. Da skjønte Ingrid raskt at tannrasping var gammeldags og en utdatert behandlingsmetode. En tann må behandles som en tann!  

Videre gikk turen til Sverige hvor alle 3 delkurs er bestått.

Ingrid jobber etter en spesifikk filosofi og modell for tannbehandling. På etterutdannelsen har Ingrid vært gjennom grunnleggende munnhuleundersøkelser, mange tann og munnhulediagnoser, behandling for riktig tyggefunksjon og av ulike tann og munnhulesykdommer, utredning av karies og rotbetennelser, røntgen og annen diagnostikk.

Munnhuleundersøkelsene gjøres under sedasjon ved undersøkelse av hver enkelt tann med godt lys og speil. Ingrid gjør grundig diagnostikk av hele munnhulen og dens funksjon som en helhet. Det brukes en tannslipe maskin som sliper nøyaktig der det er nødvendig. Tuppen av slipen er mindre enn en halv lillefingerspiss. Det vil si at man ikke sliper ned hele munnhulen eller alle tannspisser, men punktvis korrigerer der det er nødvendig.  Dette er utstyr som i utgangspunktet er laget for mennesker og gir ikke slike skader som ses ved bruk av tannrasper.

Oppdrag for tannbehandling av hest gjøres fra Kristiansands området i sør og til Hallingdal. Telemark, Vestfold, og Viken betjenes minst en gang i måneden. Noe ventetid på time i disse områdene må beregnes.

Samarbeid med andre veterinærer.

Jeg ønsker en god dialog med hestens faste veterinær. I noen tilfeller er det nødvendig med oppfølging av lokal veterinær.  Det er ikke alle tannbehandlinger som kan gjøres på stall. Avanserte behandlinger, rotfyllinger og tanntrekk henvises primært til mine nære samarbeidspartnere og kollegaer Øyvind Berven og Ellen Schmedling. Ved arbeid i Viken henvises mye til Romerike hesteklinikk, Bjerke dyrehospital og Nmbu. Alltid i samarbeid med hestens eier og på alles premisser.

Jeg følger normen satt av Hestepraktiserende veterinærers Forening:

«Munnhuleundersøkelse og tannbehandling» hos hester erstatter det tidligere begrepet «tannrasping» som bør unngås.

  • ​Innledningsvis bør man observere hesten når den tygger.
  • For optimal undersøkelse og behandling bør hesten være sedert. Om nødvendig bruke ørehette/propper.
  • ​En medhjelper bør være tilstede
  • Start med å undersøke hodets utvendig strukturer: Symmetri, hevelser, kjeveledd, muskulatur, lymfeknuter munnviker, lepper, nesebor, tårekanal og laden.
  • Vurder over- og underkjevens sidebevegelse med lukket og åpen munn.
  • Skyll munnhulen ren for fôrrester og liknende. Dette kan med fordel gjøres med vann tilsatt antiseptika.
  • Plassèr hodet i optimal høyde for veterinæren. Det er gunstig å benytte en hodestøtte eller en opphengningsgrime.
  • Bruk munnjern.
  • En god lyskilde er en forutsetning for en grundig undersøkelse.
  • Bruk speil og pirkeredskaper.
  • Tell samtlige tenner for riktig antall.
  • Vurder bittet som egen enhet: overbitt/underbitt, ligger tennene på en rekke, foreligger bølgebitt, trappebitt, kiletenner, diastema (fórinnpakning), tannfellingsproblemer osv.
  • Vurder bittet som egen enhet: overbitt/underbitt, ligger tennene på en rekke, foreligger bølgebitt, trappebitt, kiletenner, diastema (fórinnpakning), tannfellingsproblemer osv.
  • Undersøk hver tann for seg, se etter fissurer, frakturer, emaljespisser som lager problemer, karies, åpne pulpaspor (nervekanaler).  Både kinntenner, hjørnetenner og fortenner skal undersøkes.
  • Vurdering av bløtvev: Slimhinner, tunge, området under tunga, tannkjøtt, lepper, kinn, hard og bløt gan
  • Undersøkelse av periodontalt vev: Tannkjøtt, lommedannelse, forinnpakning, vond lukt, plakk.

​Funn fra munnhuleundersøkelsen nedtegnes i  tannjournal.

Veterinærer skal være bevisste på å yte så god behandling som mulig til sine pasienter

​Hesten skal henvises til mer kompetent veterinær ved kompliserte tilfeller som trenger ytterligere behandling.